Ga skammen finger'n direkte på NRK
GATELAGSPODDEN. Bettina Arnesen og fotball hadde aldri passet sammen. Men i 2014 fikk hun overrakt sine aller første fotballstrømper. Det spilte liten rolle at de var altfor, altfor store... Podkast
- Herregud, fotball. Spar meg, tenkte Bettina Arnesen da venninnen Cathrine Johansen spurte om hun ville bli med på gatelaget i Asker.
De to hadde møtt hverandre på en institusjon noen år tidligere, nå hadde de ikke sett hverandre på en stund da de møttes tilfeldig.
- Men jeg hadde levd veldig isolert og trengte å komme meg ut av en boble, forteller Bettina i Gatelagspoddens syvende episode.
Så hun møtte opp på Føyka, der Gatelagsarkitekten i Asker Rune Klemetsdal tok imot henne og ga henne et par fotballstrømper. Det spilte mindre rolle at akkurat det paret var i størrelse 45 og at fotballskoene hun fikk låne også var noen nummer for store.
- Det var noe med plutselig å være ønsket. Det ble en helt rå følelse, forteller Bettina i Gatelagspoddens 7. episode.
Ble syk av mobbing og skam
Der snakker hun om kontrastene det var å bli utelatt på barneskolen, bli valgt sist i gymmen og oppleve årevis med mobbing - og hvordan mobbing og skammen gjorde henne syk.
- Jeg hadde alltid skammet meg over å være mobbet. Fortalte ingen om det, ville ikke pappa skulle vite at jeg ikke hadde det bra, forteller hun.
Jeg unner mine nærmeste å ikke bekymre seg for meg lenger.
— Bettina Arnesen
Men skammen er destruktiv. Og den gjorde henne til slutt syk, innlagt og medisinert. Så tungt medisinert at hun ble rusavhengig.
- Det er så destruktivt og ødeleggende, understreker hun.
Fortsatt forsøkte hun å holde ting mest mulig skjult. Orket i flere år sjelden å ta telefonen når pappa ringte - så lenge hun ikke hadde noe positivt å fortelle om.
- Nå unner jeg mine nærmeste å ikke bekymre seg for meg lenger, sier Bettina Arnesen.
Mamma og målscorer
For i dag har hun mye å prate om når noen ringer. Om ting hun har gjort, scoringer hun har scoret. Om laget hun er en del av. Om livet i nytt hus. Om opplevelser som mamma...
- Jeg hadde aldri blitt mamma hvis det ikke var for gatelaget. Jeg hadde aldri turt å ta på meg ansvaret, sier hun.
Og forklarer egentlg alt som har hendt henne de siste syv årene med en ting - gatelaget. Hun har bokstavelig talt spilt seg til et godt liv.
- Jeg er et levende bevis på at gatelaget fungerer, sier hun.
Det altså for henne som aldri hadde vært interessert i fotball. Snarere tvert imot.
- Fotballen falt meg ikke naturlig i det hele tatt. Jeg måtte lære alt med teskje, hundrevis av ganger, smiler hun. - Men det var noe med det å møte opp på noe. Og etter treningene kunne si at nå har jeg gjort noe.
Og det har hun fortsatt med. I over 7 år nå. Det har ført henne langt, og Bettina er blitt en nestor både i Askers gatelag og i gatelagsfamilien totalt. Hun sitter i Fotballstiftelsens spillerutvalg, hun har deltatt i VM, hun har vært på nasjonale turneringer både som spiller og trener.
Det siste da hun var gravid og ikke kunne spille selv, samtidig som det var behov for å sette sammen et eget "All Star-lag" av spillere på lag som hadde for mange med. De fikk Bettina som trener.
Viktige trenere
Selv har hun hatt noen svært gode sådanne i Asker.
- Knut Christoffersen var en bauta. Han lærte meg utrolig mye både fotballmessig og hvordan jeg skulle mestre angst, forteller hun.
Jeg er et levende bevis på at gatelaget fungerer.
— Bettina Arnesen
Så kom Andre Muri - og da avslørte Bettina igjen sin manglende fotballinteresse.
- Jeg ante ikke hvem han var. Men ble av en eller annen grunn likevel starstruck, smiler hun om Asker-treneren med 15 år og godt over 300 eliteseriekamper på cv-en.
Men det er nok like mye mennesket Andre hun snakker om når hun i Podden er meget tydelig på at Andre ikke engang bør våge å slutte. Da skal han få med Bettina å gjøre...
NRK-intervju ble vendepunkt
Det var også Andre som på en Nasjonal turnering på Lillestrøm spurte om noen av Asker-spillerne ville la seg intervjue av NRK. Bettina var kaptein, en oppgave som gikk på rundgang på laget, og ble utfordret.
- Hele livet har jeg gjort alt jeg kan for ikke å synes. Levd i skam. Men der, i et kort lite øyeblikk, slo det meg at jeg ville bryte med skammen og sa ja.
Så fortalte hun sin historie på nasjonalt tv.
- Jeg ga skammen finger'n direkte på NRK, fastslår Bettina.
Reaksjonene rundt var de omvendte av hva hun hadde forestilt seg. Ikke en eneste nedsettende kommentar. De positive tilbakemeldingene gjorde også at hun oppdaget at det å fortelle, det å vise sin sårbare side ble viktig for henne selv.
- Jeg skal aldri la skammen få overtaket igjen, fastslår hun.
Derfor sa hun umiddelbart også ja da Fotballstiftelsen spurte om hun ville stille i Gatelagspodden. Det blir på en måte terapi for henne selv å utfordre seg selv.
Samtidig har hun erfart at det hun har å fortelle kan være viktig for andre som sliter. Og det kan være lærerikt for oss som møter noen. Derfor håper vi du tar deg tid til å høre Gatelagspoddens episode 7 - den er definitvt verdt å lytte til.