Morten Nyborg og Monica Brynhildsen. Foto: Hermund L. Kjernli, Mediehuset Dagsavisen

Lyspæra som ble til den utrolige gatelagshistorien

Ti år er gått siden Monica Brynhildsen tegnet en lyspære på et ark og skrev fotball under. Og da det ble strøm på ideen, ble det starten på gatelagssuksessen.

Lørdag 10- april brukte Mediehuset Dagsavisen (med alle sine samarbeidsaviser) åtte sider på å fortelle historien fra gatelagsstarten i Fredrikstad til den landsomfattende satsingen Fotballstiftelsen i dag organiserer. Det er blitt fire fantastiske dobbeltsider fra starten til status i dag. Fra ideen til det som i dag omtales som Idretts-Norges største samfunnsprosjekt.

Dagsavisen lørdag 10. april side 26-27
Dagsavisen lørdag 10. april side 26-27

Les hele reportasjen i Dagsavisen her

Og for første gang fortelles historien om en tegning av en lyspære i en notatbok, og under den lyspæra sto det «fotball».

– Den gangen jobbet jeg i Nav, med brukere med ROP-lidelser (rus og psykiatri), og så at det manglet et tilbud til dem. Jeg var på et kurs der det ble snakket om det å kunne ha noe å gjøre på fritida, når alle andre tilbud stenger klokka 16. Da slo det meg – fotball! Det var Morten som tok det videre, og så har vi egentlig sammen jobbet rundt dette i mange år, forteller Monica Brynhildsen, til Dagsavisen.

Den «Morten» hun henviste til er gatelagsmiljøenes velkjente Morten Nyborg, gjerne omtalt som gatelagets far. For Morten var den som satte "strøm på lyspæra" - og som  i 10 år har vært og er brennende opptatt av og hardtjobbende for det han nå selv kaller for "gjennvinning av menneskelige ressurser".

At det startet i Fredrikstad og FFK, var at Brynhildsen er fra Plankebyen selv, og at hun gjennom jobben sin kjente godt til byens rusmiljø.

– Jeg hadde ingen tilknytning til Fredrikstad fra før av, men jeg har fått det etter hvert. Og så kjente jeg jo klubben via Norsk Toppfotball som jeg jobbet med på den tida, og de hadde baller nok til å tørre å bli med på det, utdyper Morten Nyborg.

 

Tilfeldig møte ga økonomi 

Men de hadde ikke kommet igang uten økonomisk drahjelp. Lenge trodde man NAV ville komme med "fødselshjelpen", men da det ikke ble så, ville tilfeldighetene det slik at Nyborg befant seg i TV2s lokaler samtidig som Johan H. Andresen var der.

– Jeg tenkte «denne sjansen får du aldri igjen», så da sto jeg ved kaffemaskinen og ba om fem minutter. De ble til 45 minutter, og Johan gikk ganske mye raskere til verks enn jeg hadde trodd, forteller Nyborg til avisen.

Kort tid etter ble han oppringt av Andresen som sa at han ville gå inn som sponsor for å få prosjektet opp og stå. 

At tiltaket med gatelag ville virke, var jeg sikker på fra starten. Men det har overrasket meg positivt at det hjelper så mange til å komme seg videre i livet, at det også virker som rehabilitering. Det rører meg,

— Johan H. Andresen til Dagsavisen

– At jeg gikk inn med penger var egentlig litt tilfeldig, men det var noe som traff meg, sier Andresen til Dagsavisen.

– Jeg liker ting som virker. Dette viste seg å være en ny løsning med stor effekt på et kronisk problem, forklarer investoren videre til avisen.

Johan H. Andresen forteller mye om sitt fortsatt sterke engasjement i denne formen for ettervern for rusmisbrukere. Da Dagsavisen ba ham gjøre opp status etter 10 år med organisert gatelagsfotball, svarte Andresen blant annet:

– At tiltaket med gatelag ville virke, var jeg sikker på fra starten. Men det har overrasket meg positivt at det hjelper så mange til å komme seg videre i livet, at det også virker som rehabilitering. Det rører meg, for her er det historier om mennesker som er blitt rusfrie, tar del i arbeidslivet og har fått kontakt med barna sine igjen.

 

- Har normalisert utfordringer med rus

Det er en følelse Monica Brynhildsen deler. Hun jobber i dag med rusbehandling gjennom spesialisthelsetjenesten. Gatelagsprosjektet har hun fulgt i kulissene hele veien. Men hennes rolle ble først kjent i reportasjen i Dagsavisen: Det er slik hun har ønsket det, at søkelyset skal være på utøverne og de som jobber med tilbudet i det daglige.

– Jeg tenker det er helt fantastisk den jobben klubbene, og ikke minst trenerne og utøverne gjør. Det som skjer på disse treningene rommer så mye. Det handler om samhold, å ta hensyn til hverandre, gjensidig respekt, du kommer noenlunde rusfri og dukker du ikke opp blir du savnet. Du får på deg en drakt og er likestilt med alle andre, sier Brynhildsen i reportasjen.

– Jeg tror vi har greid å normalisere det å ha utfordringer med rus, og fått slått ned noen gjerder og stigmaer. Og prøv å finne det systemet i samfunnet som har samme uttellingsprosent, det finnes ikke, sier Morten Nyborg til Dagsavisen.

Dagsavisen 10-04 side 28-29
Dagsavisen lørdag 10. april side28-29

Les hele reportasjen i Dagsavisen her

 

Etter at Fotballstiftelsen ble etablert i 2015 har mer enn 350 spillere kommet over i lønnet arbeid eller skole. Antall gatelag passerer 25 nå i april og 27 i løpet av året. Dermed vil fjorårets rundt 750 registrete gatelagsspillere sannsynligvis slås. Og på treningene leveres det 4.000 rusfrie timer hver eneste uke.

– I tillegg har mange fått muligheten til arbeidstrening gjennom klubbene eller samarbeidspartnerne deres. Dette er tall vi er ganske stolte av, og det øker år for år, sier Arne Knoph i Fotballstiftelsen i reportasjen i Dagsavisen.

Fasiten for fjoråret var 52 nye spillere ut i lønnet arbeid, 34 til skole og utdanning og 44 til arbeidstreningsprosjekter.

Les om gatelagsmodellen her

Les mer om Gatelagshistorien her

Dagsavisen 10-04 side 30-31
Dagsavisen lørdag 10. april side 30-31

Les hele reportasjen i Dagsavisen her

...og følg også med her på Gatelagsportalen for flere slike saker i tiden fremover.

Dagsavisen 10-04 side 32-33
Dagsavisen lørdag 10. april side 32-33

 

Annonse fra Obos-ligaen: